Et gledeshyl!

Endelig ferdig med den fryktelige bacheloroppgaven! Ikke for at temaet var fryktelig, men fordi jeg skrev alene om noe som er lite forsket på. Det var vanskelig å finne noen å diskutere med og finne rett stoff til oppgaven. Sier det igjen; skriv sammen med noen om du kan! Jeg er enda sliten etter alt styret.


Det har ikke gått opp for meg enda at jeg har bestått bachelorgrad i fysioterapi og det hadde jeg ikke klart uten dere. Tusen takk for hjelpa alle sammen som har bidratt i den siste tiden! Innleveringsdagen for bacheloroppgaven ligger friskt i minne da jeg og mamma satt å rettet oppgaven og den ble levert 7 minutter før innleveringsfrist. På hengende håret, men det gikk! Skremmende og stressende. Så var det bare å vente på at oppgaven skulle bli godkjent slik at jeg kunne forsvare den muntlig. Tanken om at jeg ikke skulle bestå var der og da hadde min turnustjeneste og Vadsøtur gått i vasken. Utdannelsen hadde da måtte vente et helt år før jeg kunne begynt igjen. Heldigvis gikk det over all forventning og jeg klarte til og med å snakke meg opp en karakter, slik at jeg endte med et godt resultat til slutt.

Jeg er så evig takknemlig for all hjelpen vi har fått i disse månedene. Her er det Aili Sofies besteforeldre, mitt søskenbarn, klassekamerater, samboer med fler som har stilt opp i tider og utider. Skulle så gjerne gitt tilbake og vist min takknemlighet, men vet ikke hva man gjør i gjengjeld for å ha hjulpet en utslitt bachelormor. Det kommer en dag der dere får igjen skal dere se. Takket være dere kan jeg endelig glede meg over fullført bachelor i fysioterapi og turnusperioden jeg nå har begynt i.

Spurvekvitter fra meg!

Noen bilder fra dagene før og etter bacheloroppgavelevering.

Jeg var helt tom etter muntligforsvaringen og da måtte jeg feire alene på min yndlingskafe Smørtorget i Tromsø.

  • 207 visninger

Liker

Kommentarer