Huset føles tomt!

Det er så stille her. Man hører hver minste lille lyd i huset og kjøleskapet durer ekstra mye i dag. Jeg venter på en liten stemme som gråter fra soverommet og er trist for at moren ikke ligger i sengen sammen med henne. Det er merkelig stille. Jeg passer på at jeg ikke bråker slik at hun våkner. Men huset er tomt. Jeg sitter her mutters alene med oppvasken.

I går kom Øystein til Vadsø. Flyturen ble litt utsatt på grunn av innstillinger, men kom krypende opp i sengen til slutt. På morgenen hoppet Aili Sofie ut av sengen som vanlig. Plutselig hørte hun en mannsstemme som sa "God morgen, Aili Sofie". Reaksjonsevnen var kjapp og hun ropte "pappa, pappa! Pappa kommet å hende deg!". Øynene lyste av glede. Det var et nydelig øyeblikk. I dag var dagen Aili Sofie har gått å ventet på i en og en halv uke nå. Pappa kom for å hente Aili Sofie i Vadsø for så å dra på far-datter-tur hjem til Tromsøhuset.

Aili Sofie blomstrer når hun kommer hjem til Tromsø. Hun koser seg veldig i nyhuset med stor plass og mange vante leker å leke med. Når jeg ser hvilken glede hun har av Tromsø så blir lengselen enda større for å komme hjem selv. Vadsø er en fin by det, men det er ikke min by. Mye av familien min bor i Finnmark, men etter snart 30 år i Tromsø føler jeg at det er her jeg skal bo. Tromsø er byen i mitt hjerte.

Spurvekvitter fra meg!

Liker

Kommentarer