Julebord du liksom!

Jeg kjenner at jeg ikke er laget for å dra på julebord. Fest er ikke lengre i mitt vokabular og alkohol, hva er det? Etter at Aili Sofie kom så har det naturlig nok ikke vært mange alkoholholdige kvelder, og jeg kjenner at jeg grugleder meg. Mest for at man skal pynte seg ekstra med sminke og fine klær. Det å pynte seg har dessverre blitt til en sjeldenhet det også, men det er viktig å ha noen dager der man føler seg ekstra fin. Sminke har jeg aldri vært spesielt begeistret for, men kan ta på meg maskara og neglelakk en sjelden gang. Øyenskygge går også ved veldig spesielle anledninger. Brunkrem, foundation, eyeliner, "underøyekrem" eller hva det nå heter, er navn på ulike sminkesaker jeg har lite peiling på. Den sminken kan noen andre ta seg av. Naturlig skjønnhet er vel det som er inn nå, eller? Satser på det. Når man først har pyntet seg ferdig er det jo stas når man får hyggelige kommentarer fra kollegaer og venner. Man er nesten ikke til å kjenne igjen uten treningsbuksa og arbeidstøyet med håret i hestehale. Bildet over viser hvilket antrekk jeg skal ha på meg i morgen, da julebordet er. Som du ser så er det ikke akkurat høye heler og sexynes som er tema. Det siste året har stilen min blitt mer og mer gammeldags og mer jordnær. Betyr det at jeg er blitt gammel?

En annen greie med julebord er at det ofte serveres mat der, og gjerne dessert også. Jeg er veldig glad i desserter, men som du kanskje har fått med deg så er jeg på 100 dager uten sukker. Snart to uker er passert og holder fortsatt koken. Desserten får jeg bare styre unna og håper jeg klarer det, selv med lopper i blodet. Stå-på-viljen må nok skrus til maks. Nå om dagen drømmer jeg mye om sukker. Senest i natt drømte jeg at jeg var på butikken å kjøpte meg lakrisgrammofonplater og sjokoladefamiliefigurer fra smågodt hylla, som gikk ned på høykant. Så våkner jeg med sukkersmak i munnen. Kanskje det er slik man gjør for å overleve? Ikke vet jeg! Vanskelig er det til tider. I morgen blir nok en sånn dag. Jeg skal nok klare å kose meg for de om sammen med hyggelige kollegaer.

Jeg skal være en del av underholdningen også. Det har blitt tradisjon på jobb at jeg joiker til de som slutter. Nervøsiteten tok overhånd de to første gangene, men så gikk det bedre. Nervene er der enda, men jeg klarer å fullføre joikene. I morgen skal jeg joike for enda flere mennesker, så det blir spennende å se om jeg svimer av eller fullfører. Målet er å tørre å joike i ulike settinger, men det spørs. Jeg skal blant annet joike i Aili Sofies barnehage 8. desember. En spennende reise, den joiken. Kanskje du er så heldig å få høre meg joike en dag?

Spurvekvitter fra meg!

PS! Jeg blir veldig glad om du liker siden min på facebook (https://www.facebook.com/spurvekvitter/), instagram (https://www.instagram.com/spurvekvitter/) og/eller på snapchat (spurvekvitter). Du kan også hive deg med på 100 dager uten sukker på min facebookgruppe (100 dager uten sukker med spurvekvitter). Det er selvfølgelig frivillig, men spurven kvitrer ekstra om du vil følge meg.

  • 361 visninger

Liker

Kommentarer