Ser meg nødt til å dele dette

Da har jeg innsett at jeg er nødt til å gjøre tiltak. I flere måneder, kanskje opp i mot et år har det gått hardt utover sukkervogna. Sjokolade og kaker har gått ned på høykant flere ganger i uka. Kroppen er sliten og trøtt. Jeg er aldri opplagt lengre. Huden i ansiktet har også tatt kveld. Etter at jeg flyttet til Vadsø har jeg heller ikke fått gått så mange turer som jeg hadde håpet på eller trent noe særlig. Men nå vil jeg tilbake til slik jeg hadde det i fjor. Da blomstret jeg.

1. januar 2016 kuttet jeg ut sukker. Da mener jeg tilsatt sukker og søtstoffer. Spiste ikke syltetøy eller andre matvarer som inneholdt sukker. Tyggegummi og ferdigmat ble også kuttet. Frukt og bær tillot jeg meg å spise samt å ha hjemmepoppet popcorn som kos i blant. I utgangspunktet skulle jeg være uten sukker i 100 dager og fortsette med litt sukker etter dette. Når man først har fått smaken på det søte i munnen igjen er det vanskelig å stoppe. Slik er det alle fall for meg. Jeg er nok over middels følsom for sukker og kjenner godt blodsukkerforandrninger. I tillegg kan jeg ikke nøye meg med å spise litt når jeg først tillater meg å spise sukker. Kraften sukkeret har over meg er farlig stort.

De første dagene uten sukker var verst. Følelsen av å måtte ha sukker var irriterende stor og det føltes som å være på en form for avrusning (uten å vite hvordan det er). Humøret gikk opp og ned, men etter to uker begynte det å stabilisere seg. Lysten på noe søtt kom sjeldnere, men når den kom var det vanskeligere å holde seg unna. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle klare 100 dager uten sukker og da var det ikke noen rom for å sprekke. I starten når jeg skulle i bursdager, middager og andre besøk der det ble servert søtsaker var det vanskelig å takke nei. Det er så vanlig med sukker i hverdagen og hvis man avviker fra normalen får man spørsmål. Hvorfor? Er du sikker på at du ikke skal ha litt?, var spørsmål som ofte kom. Er da vel ikke så vanskelig å forstå hvorfor man velger å slutte med sukker?! Sukker er gourmemat for blant annet kreft og kan ikke si jeg er spesielt glad i å ha humørsvingninger eller en trøtt kropp.

Videre når det hadde gått en måned gikk det helt greit å være uten. Humøret var på topp og mer opplagt enn før. Det ble en vane å takke nei til kaker på besøk og folk ble vant til det. Følelsen av å ha kontroll over humør og sukkersug var deilig. Etter hvert forsvant også kiloene, men det kunne også ha med ammingen å gjøre. Etter 100 dager tillot jeg meg å smake på noe søtt igjen og da var det gjort. I noen måneder greide jeg å begrense sukkerinntaket, men så kom høsten og da raknet det. Sukker all day long!

I tillegg var jeg veldig aktiv med fjellturer, som jeg falt for på seinsommeren 2016. Tidligere har jeg hatet å gå turer, men nå skulle det vise seg at jeg kom til å elske fjellet. Noen turer var med Aili Sofie, men de største og lengste turene gikk jeg alene eller med familie og venner. Jeg raste ned i vekt, men kom fort tilbake når jeg begynte med søtsaker igjen.

1. januar 2017 begynte jeg med en ny sukkerstopp. Da var det samme lefsa med "avrusing". Tungt de første to-fire ukene, men så lettet det. Denne gangen hadde jeg ingen agenda om hvor lenge jeg skulle holde på, men greide å holde ut i tre måneder. Så kom bacheloroppgave-perioden. Den var tung, men jeg kom meg gjennom. Sjokolade ble min gode venn i denne tiden, men kan godt hende dette var en av grunnene til at jeg var fryktelig sliten.

Jeg hadde ingen planer om å dele min sukkerstopp med hele verden, men for at jeg skal klare å følge det de to første ukene så ser jeg meg nødt til å dele det. I en lengre periode har jeg prøvd å kutte ut sukker uten å fått det til. To dager uten, BAM! Rett på sukkervogna igjen. Tanken med å dele det er at det skal bli vanskeligere for meg å avbryte.

Nå er det delt og jeg starter i dag, 6. november 2017. Ingen sukker fra i dag og fremover. For å lage meg milepæler blir det 100 dager til å begynne med. Så håper jeg dette kan bli min nye livsstil etter hvert.

Hvis det er noen som vil bli med på 100 dager uten sukker er dere hjertelig velkommen. Det er bare flott om noen vil bli med på reisen. Gå på Facebook for å finne gruppen "100 dager uten sukker med Spurvekvitter" og bli medlem om du vil gjøre dette du også.

Spurvekvitter fra meg!

  • 127 visninger

Liker

Kommentarer